Portrett-tegning med ruteteknikk

Jeg ser også mange mulige utfordringer som elever kan støte på, da jeg støtte på noen av diss selv. Det er utfordrende å tegne med kull, når en ikke er vant med det. Elever kan ha godt av å tegne med kull, rett og slett for å kjenne på følelsen av at kullet er i stadig forandring. En liten strek kan gjøre stor forandring i portrettet. Da jeg skulle skyggelegge ble jeg nødt til å rive meg løs fra perfeksjonisten i meg, fordi jeg innså at jeg faktisk ikke hadde nok øving i å tegne med kull, til å bli helt fornøyd. Dette kan være en fin lærdom for elever også, særlig dem som er opptatt av at resultatet skal bli "perfekt". Jeg gikk meg også litt vill med skyggeleggingen, og var mer fornøyd med portrettet mitt før jeg hadde skyggelagt bildet. Derfor er det viktig å hjelpe elevene til å ta et steg tilbake og vurdere om de faktisk skal stoppe før de selv tenker at de er ferdig. Kanskje er portrettet ferdig tegnet før de selv er klar over det? Da kan også være lettere å ta avstand fra sitt eget verk og ikke ble for opphengt i små detaljer, dersom en tegner noen andre enn seg selv.

Portrett-tegning og ruteteknikk egner seg nok godt på alle klassetrinn fra 5. til 10. klasse, så lenge oppgaven blir tilpasset trinnet. En elev på ungdomstrinnet vil fint kunne ta utfordringen å tegne et portrett, gjerne av en venn eller et idol. En på barnetrinnet kan lære ruteteknikk for å tegne proporsjoner riktig uten å tenke at bildet må ligne på den en tegner, men heller ha fokus på å plassere øynene, nesen og munnen i riktig "rute". Her kan også denne teknikken kobles opp mot matematikk når en arbeider med geometri og kvadratiske former.

Dersom jeg skulle gjennomført en slik oppgave i en klasse, ville jeg ha satt av en del økter til dette, da det fort kan bli tidkrevende for å ferdigstille portrettet. Samtidig kunne det vært morsomt å ha ferdige ruteark hvor elevene kunne tegnet inn et portrett med en kort tidsbegrensning. Da blir det viktigere å bli ferdig enn å tegne «perfekt». Dette kunne vært en fin introduksjons øvelse før en går over til å tegne nye portretter og måler opp ruter selv, med en lengre tidsramme for arbeidet. Jeg tror absolutt jeg ville prøvd ut en slik oppgave i samme format som jeg selv har gjennomført; med kull på A3 ark. Da får elevene også en øving i å forstørre et bilde, samtidig som en kan flette inn målestokk i undervisningen. Jeg ville valgt kull, fordi det kan være en fin lærdom å kjenne på følsomheten til kullet. Jeg merket selv at det var lurt å bruke pensel for å spre kullet når jeg la skygger - likevel var det lett å få på for mye farge. Følsomhet i hendene er altså noe en får trent mye på når en jobber med kull. Når det kommer til vurdering, synes jeg dette er vanskelig - spesielt dersom elevene skal tegne seg selv. Det viktigste vil være at elevene har forstått prinsippet med ruteteknikken og at proporsjonene er noenlunde riktig. Det er også en fordel at portrettet er gjenkjennelig, men jeg synes ikke det viktigste er at bildet skal være helt likt. Litt kunstnerisk frihet må jeg tillate. 

Kvadratiske ruter er ferdig opptegnet og jeg har satt i gang med å skissere ansiktet mitt med en blyant. 

Det var utfordrende å få riktige proporsjoner, selv om jeg prøvde å være veldig nøyaktig med rutene. 

Her skulle jeg gjerne ha avsluttet, da jeg selv syntes at portrettet mitt tapte seg litt etter videre skyggelegging.