Am I Too Loud

Vi hadde en stund tilbake et foredrag med kunstneren Anne Knutsen. Hun tar for seg mennesker i ulike livssituasjoner og bruker video som virkemiddel. I hennes forelesning fikk vi et innblikk i hennes arbeidsmetode og fikk se flere av hennes verk. Hun hadde mange spennende videoer som uttrykte mye med få ord. En av videoene vi fikk se var av en eldre mann som satt i en trehytte og kikket ned, litt forvirret. Han var kledd i sykehusklær og så på omverdenen med forundring. Her hadde Knutsen leid inn en skuespiller som skulle spille rollen som dement. Dette prosjektet arbeidet hun med i en periode hvor hun hadde mye omsorg for sin egen far, som også var dement. Hun kunne på denne måten arbeide med noe som påvirket henne sterkt og som sto henne nært. Hun kunne relatere sitt privatliv til kunsten sin, isteden for å skape en avstand mellom kunsten og den livssituasjonen hun selv sto oppe i. Denne videoen var en del av en utstilling som ble vist på ulike vegger i ulike byer. I en travel gate med forbipasserende bilder, ble videoen vist via projektor men den eldre mannen i målestokk 1:1. Litt over bakkenivå på en vegg i en travel gate, satt altså en eldre mann antrukket i sykhusklær og betraktet forbipasserende biler og mennesker - litt forundret.

Det var veldig spennende å høre om hvordan hun som kunstner arbeidet med kunsten sin. Det å koble kunsten til noe du føler sterkt for eller føler sterkt på kroppen (som da f.eks. en syk far) og bruker denne erfaringen til å skape kunst, er absolutt noe jeg ønsker å kunne arbeide videre med sammen med elever. Alle elever har enten noe de brenner for, eller noe som påvirker de sterkt, som kan bli til et spennende kunstprosjekt. Det å arbeide med video i seg selv er ganske spennende og hadde vært kjekt å prøvd ut i en klasse. Jeg tror absolutt kunst kan brukes til å bearbeide egne følelser, dermed kan en bruke seg selv til å skape noe spennende.

Denne videoen med den eldre mannen i trehytten, var nok det som gjorde sterkest inntrykk på meg i denne forelesningen, sammen med hvordan hun brukte egen erfaring rundt det å arbeide med demente. Hun hadde også en video hvor en eldre dame bosatt på Voss fortalte om hvordan hun følte seg alene i sitt eget hjem, og hvor alt utenfor døren kostet penger - rik på erfaring med ikke rik på penger. Hennes historie var rørende og ga inntrykk. Det var mange interessante videoer som ble vist, men vi som studenter fikk også prøve oss ved å male følelsen til et barns opplevelse ut i fra en tekst vi fikk utdelt. Dette var også et spennende prosjekt som lett kunne latt seg utføre på en ungdomsskole.

Bilde malt av en i klassen. 

Bilde malt av en i klassen. 

Her er bildet jeg malte med utgangspunkt i en tekst om en jente som overhørte foreldrene krangle.