Forkle - med en "klar tale" - fra start til slutt

Etter å ha fått en klar idé om hvordan forkle mitt skulle bli, begynte jeg først i med å lage tegninger av ulike kjente menn, som har blitt anklaget for å ha seksuelt trakassert noen, i sketchpad. Dette var en tidkrevende oppgave, da jeg ville at det skulle komme tydelig frem hvem jeg tegnet. Forke mitt spiller altså på mediesirkuset rund #MeToo, med Harvey Weinstein i spissen. Jeg hadde allerede i rammelimoppgaven en idé om hvordan forkle skulle bli, og hadde allerede laget en digital tegning av Donald Trump - som også skal få en plass på forkle mitt.






Videre tegnet jeg også Kevin Spacey, Trond Giske (for å få med en nordmann) og Liam Neeson. Sistnevnte med teksten "I't wasn't me", da han i et intervju kalte hele #MeToo-kampanjen for en heksejakt.






Her har jeg speilvendt teksten for at den skal komme riktig på når jeg trykker motivet på forkle
Prosessen videre gikk på å ta mål av meg selv og designe et mønster med mål som passet meg, for forkle mitt. Jeg ville ha en fasong som var rett og simpel (som en snekkerkjole/denimkjole). Dette gjorde jeg med matpapir som vist på bildet under. Et slikt mønster kunne jeg ta på meg og teste ut, for å forsikre meg om at det ble som jeg ønsket før jeg tegner opp på ønsket tekstil. Her trengs bare et halvt mønster for å få et symmetrisk forkle.



Når jeg hadde funnet ønsket tekstil - kanvas stoff i en lys farge (gul/brun-hvit), fant jeg ut at jeg ville ha båndene, både de som knytes rundt livet, det rundt halsen og lommen, i en mørk farge. Da vi ikke hadde flere farger i samme stoff, valgte jeg å farge stoffet for å oppnå ønsket farge. Jeg ville ha svart, men endte opp med en litt utvasket svartfarge. Dette ble jeg ganske fornøyd med, siden det passet inn i retro stilen jeg gikk for. Ved å farge tekstil selv, fikk jeg også samme røffe struktur på alt stoffet jeg skulle bruke.

Før jeg begynte å farge, målte jeg opp og klippet ut det stoffet som skulle farges. Deretter fant jeg frem tekstilfargen, som vises på bildet under, i fargen "velvet black".



Jeg fulgte bruksanvisningen på baksiden av tekstilfargen, som fortalte at jeg skulle blande ut fargepulveret med 500 ml vann, for så å røre godt.



Deretter fylte jeg vasken med 6 liter vann og blandet i 250 ml salt. Saltet skulle røres inn vannet, som skulle holde en temperatur på ca. 40 grader.



Etter å ha blandet i saltet. tilsatte jeg fargen og rørte godt. Neste steg var å legge tekstilet til bløt - stoffet skulle vaskes i forkant og være gjennomvått før fargingen. Stoffet skulle røres kontinuerlig rundt i fargevannet i 15 minutter, før så å røres ved jevne mellomrom i 45 minutter til. Etter at tiden var gått, skylte jeg stoffet til vannet ble klart, før jeg så vasket det i vaskemaskinen på hurtigvask to ganger. Dette for at ikke tekstilfargen skal smitte over når jeg vasker det ferdige forklet, som også har lyst stoff. Dette tok lengre tid enn jeg i utgangspunktet hadde tenkt, men resultatet ble bra. Gøy å vite at jeg har gjort alt selv. Kommer garantert til å prøve ut ulike tekstilfarger igjen. Dette kan derimot bli litt omfattende å gjøre med elever, med mindre det er godt organisert.

Jeg satte i gang med å sy sammen båndene, men sydde først sikksakk sting rundt alt stoffet for at det ikke skulle rakne opp. Kanvas stoff fliser seg veldig lett.




Jeg ble utfordret av symaskiner som fungerer dårlig og hengher seg opp, noe som gjør det svært utfordrende å få fine sømmer. Dette fikk jeg erfare når jeg skulle sy sammen det ferdige forklet. Her ser jeg hvor viktig det er med riktig utstyr og kvalitet på utstyret, noe som er svært synd, da mange skoler sikkert har en begrenset utrustning. Jeg ville gjøre et poengpoeng av det røffe stoffet jeg hadde valgt, og vurderte å vise alle rufsete kanter, da stoffet fliser seg fort. Dette kunne blitt en tøff effekt, men i stedet valgte jeg å gå for rufsete hjørner. Isteden for å brette hjørnene dobbelt, slik at alle kanter ble brettet helt inn, valgte jeg kanter som kan flise seg og over tid gi et røffere uttrykk som passer det røffe stoffet med de røffe mennene. Samtidig var det et tungt stoff å arbeide med, da det var så tykt. Hadde jeg valgt hjørner slik som en bruker på løpere og duker, ville det blitt vanskelig å sy, på et slikt tykt stoff. Løsningen jeg valgte, å beholde røffe kanter, løste denne utfordringen. Likevel møtte jeg en ny utfordring, som også oppsto grunnet det røffe stoffet. Selv om jeg strøk kantene og brettet dem dobbelt for så å brette de ut og se hvor jeg måtte klippe av skrått på hjørnene, var det veldig vanskelig å se brettekantene. Dette gjorde det til en risikosport å klippe skrått for å få de hjørnene jeg ønsket. Siden jeg valgte å ikke sy hjørnene slik en ville gjort for å lage dukhjørner, men å faktisk klippe hjørnene et hakk lengre inn for å oppnå ønsket effekt. Det var alltid en fare for at jeg klippet for langt inn. Med andre ord hadde jeg hjertet i halsen hver gang jeg skulle klippe.

 Jeg møtte selvsagt igjen utfordringen med å sy tykt stoff da jeg skulle sy på alle båndene, både de som knytes rundt livet, og det som går rundt nakken.

Jeg vurderte lenge hvordan jeg skulle plassere trykkene, før jeg bestemte meg for den endelige løsningen:





Det ferdige forkle ble slik:





Jeg broderte på lommen med korssting. Broderingen kunne blitt finere, men jeg ville ha en stor og tydelig tekst, slik at budskapet kom tydelig frem. Kravene til oppgaven - å ha minimum en lomme, brodere og bruke en form for tekstiltrykk - ble fulgt.
Alt i alt ble jeg fornøyd, selv med litt fæle sømmer. 

Kommentarer

Populære innlegg