Mitt møte med tre

I møte med treverket osp oppdaget jeg en lett og samarbeidsvillig tresort. Jeg høvlet en fjøl, og selv om det var tungt å høvle, var det et enkelt treverk å jobbe med. Det viste seg fort at osp er et treverk der retningen en høvler eller pusser har mye å si for å oppnå et godt resultat. Tresorten gav klar beskjed i form av fliser når jeg jobbet meg i mot trefibrene.

Jeg har erfart at det er tungt å arbeide på treverkstedet. Det har vært utfordrende å oppholde seg i rom med mye pusse støv og spon når en har støvallergi. Likevel har dette vært en veldig kjekk periode. Det er gøy å se at tanker og tegninger blir realisert til noe stort og ekte. Litt flis og småsår må en tåle. Fysisk arbeid er et deilig avbrekk fra pensumlesing og skriving av eksamentekster. Dette er et avbrekk elever i skolen har godt av også, da sløyd gir en gyllen mulighet til å bruke hele kroppen og utfolde seg fysisk. Det er også stor motivasjon i å ende opp med et ferdig produkt som en selv kan ta i bruk etterpå.

Da jeg skulle sette i gang med å lage krakken min (hovedoppgaven i tre som skal utstilles til eksamen), valgte jeg treverket ask. Dette var et tøffere treverk å arbeide med. Det var et slit å sage materialene som skulle benyttes i krakken. Til gjengjeld er ask en vakker tresort, som også er veldig solid. Dermed kunne jeg tillate meg å lage en tynn og stilrein krakk - hvor treverkets egen utsmykking er i fokus.